Vietnam

Vi har som menighet vedtatt at vi vil støtte misjonen i Vietnam med 10000kr i 2005.

En Søndag i Can Giuoc menighet

av Hau Phuc Doan

Can Giuoc er et stort område med ca. 150.000 innbyggere. Det fins bare en eneste kirke i Can Giuoc. Menighet har ca. 800 medlemmer som bor spredt i hele området. Hver søndag kom ca. 200 voksne og ca. 150 ungdommer, tenåringer og barn til kirken. Det er mange familier som bor så langt fra kirken at de ikke klarer å komme til kirken hver søndag. Hvis de vil dra til kirken må de starte hjemme fra kl. 03.00 om natta. Can Giuoc menigheten har en ambisjon å bygge flere kirker i området men de får ikke lov av myndighetene til det ennå.

Søndagen starter med søndagsskole kl. 07.00. Vi deler menigheten i mange forskjellige klasser som følger alder. Det er (Bilde: Atle og Hau på tur i Can Giuoc) et kurs for de skal bli døpt og 7 søndagsskoleklasser:

Voksne menn (35-65)

Voksne kvinner (35-65)

Ungdom (19-34)

Tenåring (13-18)

Barn 1. (8-12)

Barn 2. (4-7)

Barn 3. (1-3)

Klokka 08.00 stopper søndagsskolen og gudstjenesten begynner. Barna er med i første del i gudstjeneste der de synger lovsangskor, etter det går barna til sine møter og aktiviteter. Tenåringer, ungdommene, de voksne deltar i gudstjenesten. Gudstjenesten varer til ca. kl. 10.00.

Ungdommene har eget ungdomsmøte kl. 11.00 fram til kl. 13.00. Etter møtet drar ungdommer til landsbyene som ligger langt fra kirken for å holde bibelundervisning og aktiviteter til barna som har ikke mulighet å komme til kirken. Menigheten har 6 slike steder. Hvert sted har ca. 25 barn. Etter barna er ferdig på møtet, kommer de voksne i dette området for å ha gudstjeneste sammen med noen som er fra menighetsrådet. Hver sted har ca. 10 –25 voksne.

Vanligvis har barna sin møter fra 15.00 – 17.00 og voksne har sin gudstjeneste fra 17.00 – 18.30. Grunnen til at barna og voksne ikke kan ha møte på samme tid er å unngå oppmerksomhet fra myndigheten. I lokalkirken har tenåringen sin møte fra 15.00 – 17.00 og om kvelden dra de for å besøke hverandre.

Lær litt om Vietnam

Det er mange utfordringer å ta hensyn til når en skal drive arbeid i andre land og kulturer. Med arbeidet i Vietnam har forholdet til myndighetene vært viktig å ivareta på rett måte. I sin siste rapport etter besøk i Vietnam skriver Aril Harvik:

Vietnam er en ett-partistat. Det er en klart definert forutsetning at staten - partiet - er den avgjørende instans når det gjelder utvikling av landet. Staten og partiet er to parallelle strukturer som sentralt dirigerer samtlige beslutninger av økonomisk og sosial karakter. Vietnam har vansker med å tiltrekke seg utenlandsk kapital.

Lav økonomisk vekst
Plan om en fire prosent årlig vekst i økonomien har man ikke oppnådd. I 1996 ble det tillatt for privatpersoner å drive selvstendig forretningsvirksomhet og å eie egne produksjonsmidler. Vietnam er på størrelse med Norge, med et innbyggertall på ca. 78 mill. Ca. 85 % er etniske vietnamesere, 15 % kommer fra 54 forskjellige etniske minoriteter.

Minoritetene fattigst
Disse minoritetene utgjør den fattigste delen av befolkningen. Vietnam er et fattig land, men blant verdens fattigste nasjoner har det kanskje det høyeste utdanningsnivået. Landet er et av verdens største eksportører av ris, men ca. 45 % av barna lider av underernæring.

Vietnam er formelt er land som garanterer religionsfrihet. Dette forstås dit hen at det er frihet til å holde gudstjenester, mens det ikke er tillatt eller akseptert å påvirke noen til å skifte religion.

Forholdet til lokale myndigheter synes å være avgjørende for den virksomhet som de evangeliske menighetene kan drive. I 1975 var den katolske kirken den største eiendomsbesitteren i hele Vietnam. Kirkens nære forbindelse til den franske kolonimakten og til det senere Diem-regimet (1945-1963) har gitt et anstrengt forhold til de kommunistiske myndighetene.

Buddhistene, som er den største religiøse grupperingen i landet, stod mer fritt i forhold til franskmennene, og i direkte opposisjon til Diem-familiens styre. Dette sies å ha gitt mer «goodwill» i forhold til myndighetene (etter 1975).

Situasjonen i landet og årsaka til misjonssatsinga
Vietnam er eit svart fattig land, der er store sosiale og åndelig behov. Der er 7 % katolikker og ei lita gruppe protestanter. Det er vietnamesarane som er medlemmer av Det Norske Baptistsamfunn som ynskjer å hjelpe sine syskjen i Vietnam, og ber DNB stå saman med dei om dette.

Misjonshistorie og kyrkjehistorie
Før krigen mellom Nord- og Sør-Vietnam i 1975, var fleire kyrkjer etablert. Etter krigen når kommunistane tok over makta har dei kristne fått møtast, men det har ikkje vore tillate med husmøter eller å skifte religion. Det er heller ikkje tillate å etablere nye kyrkjer i dag. Dei protestantiske kyrkjene i Sør-Vietnam har gått saman til ein organisasjon som heiter Det Evangeliske Samfunnet i Vietnam.

Det er i dag to protestantiske kyrkjesamfunn i Vietnam. I Nord Vietnam har dette kyrkjesamfunnet lovleg status i høve til myndigheitene, men i sør har Det Evangeliske Samfunnet ingen lovleg status. Dette gjer arbeidet i vår systerkyrkje svært vanskeleg, og dei er svært varsame i sitt arbeid. Det er i Vietnam berre ei baptistkyrkje, som ligg i Ho Chi Minh byen og den inngår saman med andre protestantiske kyrkjer i Det Evangeliske Samfunnet i Vietnam.

Kva arbeid blir gjort?
I Det Norske Baptistsamfunn er det grupper av Vietnamesarar som møtest i Oslo, Stavanger, Bergen og Kristiansand. Desse gruppene har nå sett ned ein arbeidskomité som skal arbeide saman med DNB sin administrasjon om misjonsprosjekt i Vietnam.

Bygging av barneskole
Bygging av ein barneskule (bilde) i den fattige landsbyen Vinh Dong i Can Giuoc provinsen. Prosjektet inkluderer og bygging av flaumvoll med veg på toppen og ei gangbru over elva i nærleiken av landsbyen. Slik vil både skulevegen bli tryggare, skulen betre og innbyggjarane på plassen kunne dyrke jorda utan å risikere at sjøvatnet flaumar over markane.

Støtte til skule for ein etnisk minoritet. Det er Chrau folket som holder til i Vung Tau provinsen. I Ngai Ciao skal denne skolen bygges, som vil hjelpe denne minoriteten til å ta vare på sitt særpreg. Desse prosjekta vil hjelpe dei lokale kyrkjelydane til betre arbeidsforhold fordi dei kan tilføre lokalsamfunnet noe positivt.

Dessutan gir de norske baptistane støtte til fire evangelistar.

Fakta

Areal: 329.566 km2.
Antal innbyggjarar: 74.580.000.
Innbyggjartal i hovudstaden Hanoi: 3.056.000.
Styresett: Sosialistisk republikk.
Regjeringsform: Eitpartisystem.
Etniske grupper: Vietnamesarar 87%, Tho, Kinesarar, Tai, Khmer, Muong og Nung (tilsaman 32 ulike etniske grupper).
språk: Vietnamesisk.
Religion: Buddhisme 55%, Katolikkar 7%, Taoisme.
Mynteining: 1 Dong á 10 hao á 100 xu.
Dyrka område: 25% av landet.
Skogsområde: 30% av landet er dekka av ebony, teak og furu
Naturforhold: Fruktbart sletteland langsetter kysten i nord, og store høglandsområder. Lengst i sør dannar den største elva i landet Mekong eit stort og fruktbart delta.
Hovudnæring: 67% av befolkninga jobbar med jordbruk, som er kollektivisert. 4/5 av det dyrka arealet vert nytta til risdyrking, som gjer Vietnam til ein av dei største risprodusentane i verda. Elles dyrkar ein mais, søtpotet, banan, kaffe peanøtter, gummi, soyabønner og tea. I nord er det mykje naturressursar som t.d. kol, chromium, fosfater og tinn. Ein produserer også sement, gjødsel, tekstilar etc. I sør utvinner ein også ein del olje.
Eksport: Kol, mineralar, olje, jordbruks-, handverks- og fiskeprodukt.
Økonomi: Verdsbanken klassifiserer Vietnam som eit utviklingsland.

Veit du at?

Kina dominerte Vietnam fram til 939 e.Kr. då det vart grunnlagt ein Vietnamesisk stat.
850- 1880 var Vietnam ein del av Fransk Indokina som også inkluderte Kambodsja og Laos.
Frå 1939 til 1945 vart Vietnam erobra av Japan under 2. verdskrigen.
I 1945 tok motstandsleiaren Ho Chi Minh makta i Vietnam, men dei allierte tilkjende området til Frankrike.
I 1946 starta det ein krig mellom nasjonalistisk gruppe, Vietminh, og den franske koloni regjeringa.
I 1954 drog Franskmennene seg ut og Vietnam blei delt inn i to delar. Det komunistiske Nord, leia av Ho Chi Minh og ein anti-kommunistisk stat i sør.
I 1957 var det eit opprør mot det antikommunistiske sør frå Veit Cong, og det braut ut krig mellom dei to statane. I 1961 gjekk USA inn i krigen på Sør-Vietnam si side.
Frå 1972 drog USA seg ut, og Sør Vietnam overgav seg i 1975.
I 1976 vart Vietnam samansett til ein stat og vart deretter styrt som ein sosialistisk republikk.
I 1995 vart forbindelsane med USA gjenopna, og USA oppretta ein ambassade i Hanoi.

Støtt vår misjon i Vietnam!

Bankgiro: 6504.05.01244