Martin Luther King Jr

Få har hatt større innflytelse på amerikansk bevissthet enn baptisten og menneskerettsforkjemperen Dr. Martin Luther King Jr. Han var den ledende personen bak avsegregeringa som foregikk på 60- tallet. Han vart kjent for sine enorme talegaver og sitt store mot. Han mottok Nobels fredspris i 1964.

Martin Luther King Jr

Han var født 15. januar 1929 i Atlanta, Georgia. Faren var baptistprest, og Martin valgte den same karrieren. I 1948 ble han uteksaminert fra college og i 1955 fikk han professorgrad i Boston. I Boston møtte han også kona si Coretta Scott. De gifta seg i 1953 og fikk fire barn.

Martin arbeidet som baptistprest i sin kirke i Montgomery, men han stilte krav til hva en kirke skulle være og hva en kristen skulle være. Han mente at mange kristne hadde sviktet sin lære. Han mente imidlertid ikke at det var den kristne etikk som skulle avvises, men at de som sviktet kristendommen, burde læres opp i brorskapets ånd, både for sin egen skyld og for vår. Han trodde at de svarte hadde en stor oppgave i å gjenopplive kristendommen i Amerika. Martin Luther King trodde og lærte en forsonende kjærlighet. Hans helt gjennomførte ikke-voldslinje var inspirert først og fremst av Jesus og hans liv og lære slik Martin Luther King hadde lest i evangeliene. Men han hentet også inspirasjon fra blant annet Mahatma Gandhi.

Martin Luther King kjempet for afroamerikanernes rettigheter i USA. Han kjempet med de midler som hans kristne livssyn hadde gitt han, kjærligheten til sine medmennesker. Han møtte mye motgang, men lot seg aldri knekke.

5 dager etter at en menneskerettighetsforkjemperen Rosa Parks, nektet å følge byens regler om atskillig av hvite og svarte på bussene, valgte svarte innbyggere av Montgomery Martin Luther King Jr. til leder for reformeringa av byens raselover. Det var starten på hans karriere som menneskerettighetsforkjemper.

Etter Washington- marsjen ble han kåra til "Man of the year" av Time Magazin og i desember 1964 fekk han Nobels Fredspris. King vart drept av en snikskyter 4. april, 1968. Snikskyteren hette James Earl Ray. Drapet skjedde i Memphis, der King var for å støtte en streik de svarte søppelkjørkrane hadde startet. Han vart gravlagd i South View Cemetery i Atlanta, senere ble han flyttet til hjembyen sin , i nærheten av farens kirke. På gravsteinen står det: "Free at last, free at last, thank God Almighty, I`m free at last."

Frem til han ble skutt og drept i 1968 levde han ut i praktisk liv sin lære om forsonende kjærlighet, og hans absolutte ikke-vold ble satt på mang en hard prøve når Martin og hans brødre og søstrer ble behandlet brutalt av en motstanderne.

Jeg har en drøm

Her kan du lese enn kort versjon av han berømte "Jeg har en drøm" tale. Talen holdt han i Lincoln Memorial i Washington DC for over 200 000 tilhørere den 28. august 1963.

Så jeg sier til dere, mine venner, at jeg tross dagens og morgendagens problemer har en drøm.
Det er en drøm med dype røtter i den amerikanske drømmen om at denne nasjon en dag skal reise seg og leve ut den innerste betydning i sin overbevisning som vi alle holder for en selvfølgelighet: at alle mennesker er skapt med lik verdi.

Jeg har en drøm om at en dag skal tidligere slaver og tidligere slaveeiere sitte sammen rundt brorskapets bord på Georgias røde fjell.

Jeg har en drøm om at en dag, vil til og med staten Mississippi, en stat som visner i urettferdighet og hat, at den skal forvandles til en oase av frihet og rettferdighet.
Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i et land, der de ikke vurderes etter fargen på deres hud, men etter sin karakter.
Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama med sine hatske rasister, og med en guvernørs lepper som drypper av ord som middelvei og bortforklaring, en dag skal små svarte gutter og små svarte jenter skal kunne ta hendene på små hvite gutter og små hvite jenter som søstrer og brødre her i Alabama.

Med denne trøst kommer vi til å kunne arbeide sammen, be sammen, streve sammen, bli satt i fengsel sammen, stå opp for friheten sammen, med vissheten at en dag kommer vi til å bli fri.

Så la frihetens klokker lyde fra de mektige fjell i staten New York.
La frihetens klokker lyde fra knausene i Alleghennierna i Pennsylvania.
La friheten ringes ut fra snødekte fjelltopper i Colorado.
La friheten ringes ut fra de bølgende høyder i California.
Men ikke bare der.
La friheten lyde fra Stone Mountain i Tennessee.
La friheten lyde fra hver berg og ås i Mississippi, fra hvert høydedrag, la frihetens klokker lyde.
Og når vi lar frihetens klokker lyde, når vi lar dem lyde fra hver by og bygd, fra hver region og stat, da kommer vi nærmere den dag når alle Guds barn - svarte menn og hvite menn, jøder og kristne, katolikker og protestanter - kan ta hverandres hender og stemme i ordene i en gammel negro spiritual: "Free at last! free at last! thank God Almighty, we are free at last!"

Alt du trenger å vite om Martin Luther King finner du på denne siden