![]() |
![]() |
|
Side oversikt: |
MisjonSom baptister er vi opptatt av å bringe det gode evangeliet om frelse og fred ut til så mange som mulig. Derfor driver vi misjon. Baptistkirken i Bergen er med og støtter misjonsprosjekt som Det Norske Baptistsamfunn driver (Kongo og Vietnam). Men vi driver og så vårt eget prosjekt i Romania. Hjertelig takk! - til alle som har bidratt til årets misjonsbasar Misjonsbasaren 2006 innbrakte ca 43 000 kr. Disse pengene
vil uavkortet bli brukt til å hjelpe mennesker i Kongo, Vietnam og Romania. Her
er det ingen penger som går vekk i administrasjon eller lignende, alle pengene
går til de som trenger det mest.
Vitnesbyrd - av Van Anh Nguyen Jeg vil vitne om Jesus som har frelst oss og om det som Han gjorde for meg for 18 år siden i Vietnam. I Vietnam i 1985 kjøpte mine foreldre en tomt som lå rett bak huset vårt, på tomten var det et lite hus. En dag da arbeiderne holdt på å bygge ut huset gikk jeg inn i det lille huset og opp på loftet. Når jeg åpnet vinduet og der oppe kunne jeg se mange frukttre i hagen og jeg kunne til å med plukke noen frukt i fra vinduet. Herlig tenkte jeg. Der oppe stod en seng så jeg la meg ned i den, plutselig ble hele kroppen lammet. Jeg kunne ikke bevege meg eller puste. Jeg prøvde å komme meg løs og ropte etter hjelp men munnen min ble dekket av noe. Etter en liten stund klarte jeg å komme meg løs og løp så fort jeg kunne ut. Det var en vond opplevelse, og etter dette så opplevde jeg sånn av og til, særlig om natten. Jeg snakket med min far og han trøstet meg ved å si at jeg kanskje hadde dårlig blodsirkulasjon. Jeg var enig og tenkte ikke mer over det. Men det skjedde så ofte at jeg begynte å bli nervøs om natten. Til og begynne med så var det en gang i blant men etter hvert kom det nesten hver natt til og med 2 og 3 ganger i løpet av en natt. Jeg kunne føle det kom og det var en rar følelse. En natt bestemte jeg å reise meg opp fra sengen da jeg følte at det var på vei, når jeg gjorde ble dyttet tilbake på plass igjen og hele kroppen ble lammet som vanlig. Jeg var så redd, her måtte det være noe annet enn dårlig blodsirkulasjonen. I begynnelsen av 1987 da min far var på postkontoret for å hente gaver fra mine brødre som bodde i Norge møtte han en kristen dame, hun vitnet om Jesus og ville komme på besøk sammen med noen fra en menighet i nærheten. Min far og min eldste bror var de første i min familie som ble kristne. Første gang jeg var med på gudstjeneste ble den påfølgende natten annerledes, det skjedde noe forferdelig. Det som pleide å komme til meg om natten begynte å snakke med meg på et fremmed språk, en sint mannlig stemme. Det skrek så høyt inn i ørene mine at jeg trodde jeg kom til å bli døv. Dagen etter gikk jeg til kirken for å be om hjelp, mange bad for meg og de sa at jeg kunne be alene før jeg la meg om kvelden. Dette var uvant for meg for jeg hadde aldri gjort det før. De sa at Gud kunne hjelpe meg, bare jeg trodde på Ham. Den natten lånte jeg min eldste bror sin bibel for jeg hadde ikke egen bibel. På denne tiden var bibel forbudt og det var vanskelig å få fatt i en. Jeg holdt bibelen inn til meg og bad til Gud, jeg bad at Gud skulle hjelpe meg slik at jeg kunne få sove i fred og jeg nevnte det som pleide å skje med meg om natten og bad om at det måtte gå vekk fra meg. Så la jeg meg ned og ventet spent. Den natten kom ikke det vonde over meg. Og natt etter natt kom det ikke lenger. Jeg sovet med bibelen i sengen i mange måneder før jeg kunne trygt legge den i fra meg om natten. Jeg er så glad i Jesus! jeg ble døpt 26. juli samme år med resten av familien. Gud har frelst meg og min familie, han har gitt meg en stor opplevelse. Før jeg reiste til Norge i april 1989 så skjedde det noe som jeg vil nevne her, jeg vet ikke om det er noe sammenheng med det som skjedde før. Da vi forberedte den siste tradisjonelle nyttårsfeiringen før vi reiste til Norge, kom en slektning på besøk. Han kom en kveld og alt virket som normalt. Siden det var mange hos oss så måtte jeg låne ham sengen min. Dagen etter ble jeg vekket av mye bråk. Jeg gikk ned trappen og da så jeg mange som stod rund sengen min, han slektningen som hadde ligget i min seng om natten oppførte seg som han var blitt gal. Han danset en merkelig dans og trampet så hardt i sengen at den var i ferd å synke på den ene beinet til tross for at sengen var laget av tjukk trestamme. Ansiktet hans var blått, øyene var røde men det som skremte meg mest var det språket han snakket, det lignet på det språket som ble snakket til meg før og stemmen hørte så kjent ut, jeg var vettskremt. Da kom en mann fra menigheten med bibelen, han leste noen vers i bibelen da roet han seg litt ned og stirret på den mannen fra menigheten med en sint blikk, før han forsatte å danse igjen. Tilslutt kom politiet og hentet ham og han ble innlagt på et psykiatrisk sykehus. Jeg reiste til Norge etter en kort tid men jeg hørte at han var på sykehus mange år og ble utskrevet. Til nå vet jeg ikke om det onde åndet som plaget meg, og som også plaget han. Det jeg er helt sikket på er at det finnes en Gud, en levende Gud og at Han hører vår bønn. Han har all makt over himmel og jord, jeg har flere ganger oppleve Guds nærhet så jeg tviler aldri på Guds eksisterende selv om livet har snudd mye opp og ned for meg . Jeg gleder meg å kunne vitne om Jesus for jeg ønsker at mange skal oppleve Guds nærhet på en eller annen måte, Gud velsigner dere alle sammen! Amen |
|
Bergen Baptistkirke © 2005-2007 |