Burma
På søndag 24. september tok vi opp 6 voksne og 8 barn fra Burma
som medlemmer av vår menighet. Pastor Pum Za Chin var på besøk denne helgen og
sammen med pastor Atle H. Eidem var han rundt og besøkte våre burmesiske venner.
De kom til Norge i april i år så de snakker ikke så mye norsk enda, men de er
iverige etter å lære. Burmeserne kommer fra et vanskelig liv i Burma og som
flyktninger i Thailand. Så la oss som menighet ta vel i mot dem og hjelpe dem så
godt vi kan.
Burma
Burma er et land med et mangfold av ulike etniske og religiøse grupper. Dette
gjenspeiler seg også hos de flyktningene som er kommet til Norge. Flertallet av
flyktningene som er kommet til Norge tilhører Chin-folket og er kristne. I
tillegg har Norge tatt imot muslimske Rohingya-flyktninger og kristne
Karen-folk, samt flere andre folkegrupper fra Burma. De som er kommet til oss
tilhører Karen-folket og er baptister.
Etniske og religiøse minoriteter i Burma opplever diskriminering på mange
fronter. Språket og kulturen til det burmanske flertallet blir fremmet på
bekostning av kulturen til de mange minoritetene, mens buddhisme blir fremmet på
bekostning av kristendom. Militærjuntaens brutale framferd for å kontrollere
grenseområdene befolket med etniske minoriteter har ødelagt livet for
hundretusener av mennesker. Tallene er usikre men det antas at mellom 600 000 og
en million mennesker har blitt internt fordrevet siden kampene startet, og det
befinner det seg nærmere 600 000 myanmarske borgere tilhørende ulike etniske
minoriteter som har tatt tilflukt i nabolandene. Den største gruppen på over 400
000 befinner seg i Thailand. Den består for det meste av karen Shan og Karenni.

Krig
Krigen har pågått siden Burma ble selvstendig i 1948, og krigføringen har først
og fremst vært rettet mot de etniske minoritetene.
Karenfolket har vært i væpnet konflikt med myndighetene i mer enn 50 år. De har
organisert seg i flere ulike organisasjoner. Den største er Karen National Union
som også har en væpnet hær. Mange av karenflyktningene som er kommet til Norge
har vært soldater i kortere eller lengre tid. Flere av flyktningene som kommer
til Norge har flyktet fra områder hvor det er eller har vært konflikt mellom
karenstyrker og myndighetene. Disse har enten blitt indirekte involvert eller
deltatt i kamper og blitt slått av den statlige hæren.
Mange flykter hals over hode fordi det foregår kamphandlinger, og på grunn av
soldatenes overgrep. Blant annet tvinger hæren sivile til å gå foran soldatene
som levende minesveipere mot landminer, og til å bære utstyr når soldatene er
ute i felten. Det har vært tvangsflytting av hele landsbyer og hundretusener av
mennesker, utstrakt bruk av ulike former for tvangsarbeid, tvangsrekruttering av
barn til soldater, voldtekt og andre seksuelle overgrep mot kvinner og jenter,
og tortur og utenomrettslige henrettelser.
Flyktninger
På grunn av de vanskelige forholdene i hjemlandet kommer det ca. 2.500
flyktninger over grensen til Thailand hver eneste måned. Mange hundre tusen
personer er registrert i åtte flyktningleire langs grensen.
De siste årene har Thailand bedret sitt forhold til militærregimet i
Burma/Myanmar og vist stadig mindre vilje til å gi hjelp og beskyttelse til
flyktninger. Dette har særlig skjedd under den sittende regjering i Thailand.
Thailand har en avtale med burmesiske myndigheter om å utlevere arresterte
flyktninger. En gang i måneden blir flyktninger transportert inn i Burma/Myanmar
og overlevert til burmesiske myndigheter.
Kilde: www.burma.no |